Solberg lå der G. F. Henriksens vei 23 ligger. (Gårdsnr. 5, Bruksnr. 1)
På 1300-tallet ble navnet skrevet Solbergum og Solbærgar. Navnet kan bety et sted der sola skinner og gir fruktbarhet.
Det er funnet en meisel av sandstein og flekkeskraper av flint på gården.
Solberg ble bosatt i eldre jernalder (500 fvt.–550 evt.). Gården ble ryddet på eiendommen til Valler som var en sentrumsgård i dette området.
Solberg lå i middelalderen (ca. 500 evt.–1500 evt.) under Asker kirke og St. Nikolas alter i Hallvardskatedralen. I 1625 tilhørte Solberg Nesøygodset. Gården ble senere solgt til eiendomsbesitteren Knud Frantzen da han overtok Nesøygodset, og videre til Jakob Didrichsen. Anna Felber Krefting, som eide Bærums Verk, kjøpte gården i 1672. Solberg lå under Bærums Verk til 1709, da Henrik Krefting ga skjøte til brukeren Ole Halvorsen. Dermed ble gården en selveiergård.
Solberg har senere skiftet eiere flere ganger.
Gården leverte kalk til Akershus festning i 1560. Solberg kalkovn er avmerket i nærheten av plassen Lillehagen.
I 1826 ble Solberg matrikulert (registrert) med 190 dekar (mål) innmark, 3 hester, 8 storfe og 11 sauer.
Ved jordbrukstellingen i 1939 ble gården registrert med 250 dekar innmark og 250 dekar skog,
7 hester, 16 storfe, 1 gris og 7 høns.
Eiendommer utskilt fra Solberg og husmannsplasser under Solberg
Gården ble i 1886 delt i 7 bruksnumre.
Spesialsykehuset for epilepsi.
Gården Solberg ble i 1911 solgt til Diakonisseinstitusjonen og i 1918 overtatt av staten ved Sosialdepartementet vederlagsfritt til pleiehjem for epileptikere, senere Statens senter for epilepsi og Spesialsykehuset for epilepsi. Staten har i tillegg kjøpt deler av Valler til bruk av senteret.
Se egen omtale.
Solbergbakken
I 1886 påbegynte Bærums Skiklub byggingen av Solbergbakken i Solbergåsen, og det første Solbergrennet ble holdt 12. februar 1888. Klubben kjøpte grunnen i 1901 av Solberg gård for
5 500 kroner.
Se egen omtale.
Krabberud
Se egen omtale.
Solbergstua.
Se egen omtale
Lillehagen.
Se egen omtale
Durud
Se egen omtale
Engebråten
Engebråten ble solgt til Valler. Plassen lå nord for Solbergåsen.
Se Detaljkart
Mer om landbruk, gårdsutvikling, seterdrift og skogsdrift: Se Rik på historie s. 23 og
Tidslinje med omtale av historiske perioder i Bærum
Bærum kommune − Månedens kulturminne
picomed.no
Mohus, Arne. (1993). Husmannsplasser i Bærum Del 4. Bærum Bibliotek
Solberg
